05-03-2006, 10:35 AM
Frykter for barna etter fellingsavslag
Tirsdag fikk Rømskog kommune nytt avslag på fellingstillatelse på ulv. Mens snøen legger seg tungt i skogen, lusker ulven på oppbrøyta veier og rundt hushjørnene.
FARLIG LEK? Pauline Tørnby, Philip Arnesen og Marcus Berg er ikke redde, men de liker ikke at ulvene lusker i nærheten når de er ute og leker. Pappa Gunstein Arnesen er mer bekymret.
RØMSKOG. De har sjelden følt seg så maktesløse som nå, politikerne og beboerne i Rømskog i indre Østfold. Mandag fikk de nytt avslag på søknaden om fellingstillatelse. Dette er fjerde gangen de søker siden 1999.
- Vi føler at vi ikke blir tatt på alvor, sier ordfører Kari Pettersen. Hun er aller mest opptatt av å gi de 680 innbyggerne muligheter til å utfolde seg fritt i utmarka. Innbyggerne i Rømskog er glade i jakt, fiske og friluftsliv. Det er flotte skiforhold, men det er få som har skrevet seg inn i bøkene som er lagt ut i skiløypene i år.
- Folk vegrer seg rett og slett for å være ute, forteller Pettersen.
Nærgående
Rømskog er nå den kommunen med størst tetthet av ulv i landet. Det er snakk om to revir: Rømskogreviret, som anslås til å være tre-fem ulver, og Djurskogreviret, hvor det ble registrert seks-ni ulver i fjor. De vandrer i traktene rundt indre Østfold ved riksgrensa. Ved tett snøfall har de begynt å trekke ned mot tettbygde strøk. Hvor mange det er snakk om, har man ikke helt oversikt over, men det såkalte alfaparet er gjengangere.
Midt i bestandssonen
Søknaden om fellingstillatelse ble sendt sammen med Marker og Aurskog-Høland kommune.
Her argumenteres det med at ulven har tatt tre hunder i det siste, samlet sett er 49 hunder drept i området.
I et vedlegg understrekes det at snøforholdene den siste tiden har ført til at ulven benytter seg av oppkjørte veier og gårdstun, og at det oppleves truende for befolkningen.
Gode sporingsforhold på grunn av snøen, gjorde at de hadde håpet på gjennomslag nå. I stedet ble det nytt avslag.
Grenseulver teller ikke
Direktoratet for Naturforvaltning (DN) begrunner med at de betrakter hunder som virkemidler for å forhindre skade på bufe. De skriver at «vokterhunder bl.a trenes opp til konfrontasjoner med rovdyr hvorpå de naturlig vil utsettes for fare på slike». Videre påpekes det at det ikke betyr økt fare for skade på bufe senere, og at selv om «ulv tar hund eller observeres i nærheten av folk, gir ikke det alene grunnlag for felling», bare i spesielle tilfeller.
Bygdas «uheldige skjebne» er at de ligger midt i forvaltningssonen for ulv, og at bestandsmålet ikke er oppnådd. Grenseulvene telles ikke med i bestandsmålet, og gjør det derfor vanskeligere å få fellingstillatelse.
- Vi har fått denne bestandssonen tredd nedover hodet på oss, og vi har ingenting å si når vi blir berørte. Det er utrolig frustrende, mener Johan Taraldrud som er sekretær for rovvilutvalget i kommunen.
Mange opplevelser
Rømskog sentrum ligger midt i bygda, i enden av Rømsjøen, omgitt av tett skog. Her ligger skole, barnehage, kommunehus og matbutikk. Ulver er observert tuslende over sjøen, langs oppbrøyta veier og gjennom opplyste boligstrøk.
De mange ulvehistoriene har også fått bein å gå på. Den siste tida er ulven blitt observert flere ganger i uka. En kar møtte ulv langs skoleveien til sønnen en dag han var ute og kjørte. En annen fant elgekadaver ihjelrevet av ulv midt i skiløypa. Gunstein Andresen hadde ulven på 20 meters hold en kveld han var ute for å trekke frisk luft.
- De stod stille og så på meg, og var ikke redde. Jeg tenkte bare at jeg måtte fort inn igjen. Da jeg gikk mot døra, tuslet de sakte vekk, forteller han. Opplevelsen satte en støkk i firebarnsfaren. Ungene hadde vært ute og lekt med akebrett tidligere på kvelden.
- Ungene er ikke så redde, det er foreldrene som er engstelige, sier han. Barna på Rømskog skole er glade for at det lusker ulv i nærheten når de er ute og leker.
Benjamin Høisveen (11) var ikke redd ulv før, men etter at hunden Donna ble tatt av ulven for noen år siden, ble det litt annerledes.
- Jeg bruker på å synge eller prate med meg sjøl når jeg går ute etter at det er blitt mørkt, forteller han.
Samarbeid med svenskene
I svaret fra DN reagerer ordføreren særlig på setningen i brevet fra DN der det står at «provokasjonsforsøk fra mennesker viser at ulvene er på vakt mot uforutsigbar ferdsel, og at de uten unntak flykter i stedet for å forsvare seg».
- Folk blir redde, samme hvor mye man hevder at ulven ikke går til angrep på mennesker. Jeg oppfatter det som at menneskeverdet er mindre verdt enn rovdyr, og at vi må tilpasse oss dem, sier hun.
Manglende forståelse fra norske myndigheter gjør at Rømskog vurderer en samstemt uttalelse med grensekommuner i Sverige som skal sendes til Riksdagen.
- Vi føler ikke at begrunnelsen vår ble vurdert ordentlig, sier ordføreren.
Kommunen har påklagd avgjørelsen for hvert avslag de har fått. Det vil de gjøre nå også.
Andresen og Taraldsrud rister ettertenksomt på hodet når vi spør dem hva de tror må til for å få innvilget fellingstillatelse.
- Det tør jeg ikke engang å tenke på, mumler pappa Andresen.
Ungene er ikke så redde, det er foreldrene som er engstelige
Vi føler at vi ikke blir tatt på alvor
GUNHILD AASLIE SOLDAL
Mvh
Kim
Jeg er ikke fejlfri,men det er så tæt på at det skræmmer mig.
Tirsdag fikk Rømskog kommune nytt avslag på fellingstillatelse på ulv. Mens snøen legger seg tungt i skogen, lusker ulven på oppbrøyta veier og rundt hushjørnene.
FARLIG LEK? Pauline Tørnby, Philip Arnesen og Marcus Berg er ikke redde, men de liker ikke at ulvene lusker i nærheten når de er ute og leker. Pappa Gunstein Arnesen er mer bekymret.
RØMSKOG. De har sjelden følt seg så maktesløse som nå, politikerne og beboerne i Rømskog i indre Østfold. Mandag fikk de nytt avslag på søknaden om fellingstillatelse. Dette er fjerde gangen de søker siden 1999.
- Vi føler at vi ikke blir tatt på alvor, sier ordfører Kari Pettersen. Hun er aller mest opptatt av å gi de 680 innbyggerne muligheter til å utfolde seg fritt i utmarka. Innbyggerne i Rømskog er glade i jakt, fiske og friluftsliv. Det er flotte skiforhold, men det er få som har skrevet seg inn i bøkene som er lagt ut i skiløypene i år.
- Folk vegrer seg rett og slett for å være ute, forteller Pettersen.
Nærgående
Rømskog er nå den kommunen med størst tetthet av ulv i landet. Det er snakk om to revir: Rømskogreviret, som anslås til å være tre-fem ulver, og Djurskogreviret, hvor det ble registrert seks-ni ulver i fjor. De vandrer i traktene rundt indre Østfold ved riksgrensa. Ved tett snøfall har de begynt å trekke ned mot tettbygde strøk. Hvor mange det er snakk om, har man ikke helt oversikt over, men det såkalte alfaparet er gjengangere.
Midt i bestandssonen
Søknaden om fellingstillatelse ble sendt sammen med Marker og Aurskog-Høland kommune.
Her argumenteres det med at ulven har tatt tre hunder i det siste, samlet sett er 49 hunder drept i området.
I et vedlegg understrekes det at snøforholdene den siste tiden har ført til at ulven benytter seg av oppkjørte veier og gårdstun, og at det oppleves truende for befolkningen.
Gode sporingsforhold på grunn av snøen, gjorde at de hadde håpet på gjennomslag nå. I stedet ble det nytt avslag.
Grenseulver teller ikke
Direktoratet for Naturforvaltning (DN) begrunner med at de betrakter hunder som virkemidler for å forhindre skade på bufe. De skriver at «vokterhunder bl.a trenes opp til konfrontasjoner med rovdyr hvorpå de naturlig vil utsettes for fare på slike». Videre påpekes det at det ikke betyr økt fare for skade på bufe senere, og at selv om «ulv tar hund eller observeres i nærheten av folk, gir ikke det alene grunnlag for felling», bare i spesielle tilfeller.
Bygdas «uheldige skjebne» er at de ligger midt i forvaltningssonen for ulv, og at bestandsmålet ikke er oppnådd. Grenseulvene telles ikke med i bestandsmålet, og gjør det derfor vanskeligere å få fellingstillatelse.
- Vi har fått denne bestandssonen tredd nedover hodet på oss, og vi har ingenting å si når vi blir berørte. Det er utrolig frustrende, mener Johan Taraldrud som er sekretær for rovvilutvalget i kommunen.
Mange opplevelser
Rømskog sentrum ligger midt i bygda, i enden av Rømsjøen, omgitt av tett skog. Her ligger skole, barnehage, kommunehus og matbutikk. Ulver er observert tuslende over sjøen, langs oppbrøyta veier og gjennom opplyste boligstrøk.
De mange ulvehistoriene har også fått bein å gå på. Den siste tida er ulven blitt observert flere ganger i uka. En kar møtte ulv langs skoleveien til sønnen en dag han var ute og kjørte. En annen fant elgekadaver ihjelrevet av ulv midt i skiløypa. Gunstein Andresen hadde ulven på 20 meters hold en kveld han var ute for å trekke frisk luft.
- De stod stille og så på meg, og var ikke redde. Jeg tenkte bare at jeg måtte fort inn igjen. Da jeg gikk mot døra, tuslet de sakte vekk, forteller han. Opplevelsen satte en støkk i firebarnsfaren. Ungene hadde vært ute og lekt med akebrett tidligere på kvelden.
- Ungene er ikke så redde, det er foreldrene som er engstelige, sier han. Barna på Rømskog skole er glade for at det lusker ulv i nærheten når de er ute og leker.
Benjamin Høisveen (11) var ikke redd ulv før, men etter at hunden Donna ble tatt av ulven for noen år siden, ble det litt annerledes.
- Jeg bruker på å synge eller prate med meg sjøl når jeg går ute etter at det er blitt mørkt, forteller han.
Samarbeid med svenskene
I svaret fra DN reagerer ordføreren særlig på setningen i brevet fra DN der det står at «provokasjonsforsøk fra mennesker viser at ulvene er på vakt mot uforutsigbar ferdsel, og at de uten unntak flykter i stedet for å forsvare seg».
- Folk blir redde, samme hvor mye man hevder at ulven ikke går til angrep på mennesker. Jeg oppfatter det som at menneskeverdet er mindre verdt enn rovdyr, og at vi må tilpasse oss dem, sier hun.
Manglende forståelse fra norske myndigheter gjør at Rømskog vurderer en samstemt uttalelse med grensekommuner i Sverige som skal sendes til Riksdagen.
- Vi føler ikke at begrunnelsen vår ble vurdert ordentlig, sier ordføreren.
Kommunen har påklagd avgjørelsen for hvert avslag de har fått. Det vil de gjøre nå også.
Andresen og Taraldsrud rister ettertenksomt på hodet når vi spør dem hva de tror må til for å få innvilget fellingstillatelse.
- Det tør jeg ikke engang å tenke på, mumler pappa Andresen.
Ungene er ikke så redde, det er foreldrene som er engstelige
Vi føler at vi ikke blir tatt på alvor
GUNHILD AASLIE SOLDAL
Mvh
Kim
Jeg er ikke fejlfri,men det er så tæt på at det skræmmer mig.