09-10-2005, 07:41 PM
Hej ID!
Lige lidt mere fagligt stof fra Norge.Der er de heller ikke sluppet for plageånderne.
"Hjortelusflua (Lipoptena cervi) som hører til i gruppen lusfluer, ble første gang påvist i Norge i 1983 da den ble funnet på elg ved Halden i Østfold. Vi har kunnet følge spredningen nord- og vestover år for år, og den er nå kjent fra Magnor og Vormsund i nord til Våler, Vestby, Drøbak og Nesodden i vest.
Hjortelusflua suger blod og lever på elg, rådyr og hjort, men den angriper også mennesker og kan bli meget plagsom når den opptrer i stort antall. Det er særlig i september og oktober at den angriper folk.
Hjortelusflua er litt mindre enn husflua. Den klekker i august-september og finner seg vertsdyr ved å fly mot store dyr som ferdes i skogen. Når den har funnet et vertsdyr, kaster den av seg vingene og kryper inn i pelsen og ned til huden. Den formerer seg ved at det utvikles en larve om gangen inne i fluas kropp. Larven fødes når den er fullvoksen og omdannes straks til en svart, rund, frølignende puppe som ramler ned på bakken. Her blir den liggende til neste høst.
Fluene flyr også mot mennesker og slår seg ned på overkroppen og hodet. De kryper rundt i ansiktet og samler seg oftest i håret i nakken. De er vanskelige å jage vekk og drepe. Fluene kryper også inn under klærne og kan bli funnet på innsiden av jakken. Fluene har en sugesnabel som kan trekkes inn i hodet. De suger blod og kan gi stygge stikkmerker hos enkelte mennesker. Den største plagen har vært at fluene i meget stort antall har angrepet folk i ansiktet og nakken. Flere jegere har sagt at de ikke vil fortsette å jakte i områder med mye hjortelusfluer.
Det er ikke kjent at hjortelusflua kan overføre sykdomsfrem-kallende virus og bakterier, og det er heller ikke funnet tegn til at dette er sannsynlig. Derfor er det ingen grunn til å frykte smitte fra hjortelusfluer på skogsturen eller jakten.
Det er sannsynlig at hjortelusflua har en videre utbredelse enn det som er registrert og at registreringene er fra steder hvor flua har oppnådd så stor bestand at den er lett å oppdage.
Det vil være meget interessant å få beskrevet hjortelusfluas nåværende utbredelse bedre og følge den videre spredningen år for år. Det er like viktig å få rapport om at lusflua ikke er funnet som at den er funnet."
M.v.h.
Egan
Lige lidt mere fagligt stof fra Norge.Der er de heller ikke sluppet for plageånderne.
"Hjortelusflua (Lipoptena cervi) som hører til i gruppen lusfluer, ble første gang påvist i Norge i 1983 da den ble funnet på elg ved Halden i Østfold. Vi har kunnet følge spredningen nord- og vestover år for år, og den er nå kjent fra Magnor og Vormsund i nord til Våler, Vestby, Drøbak og Nesodden i vest.
Hjortelusflua suger blod og lever på elg, rådyr og hjort, men den angriper også mennesker og kan bli meget plagsom når den opptrer i stort antall. Det er særlig i september og oktober at den angriper folk.
Hjortelusflua er litt mindre enn husflua. Den klekker i august-september og finner seg vertsdyr ved å fly mot store dyr som ferdes i skogen. Når den har funnet et vertsdyr, kaster den av seg vingene og kryper inn i pelsen og ned til huden. Den formerer seg ved at det utvikles en larve om gangen inne i fluas kropp. Larven fødes når den er fullvoksen og omdannes straks til en svart, rund, frølignende puppe som ramler ned på bakken. Her blir den liggende til neste høst.
Fluene flyr også mot mennesker og slår seg ned på overkroppen og hodet. De kryper rundt i ansiktet og samler seg oftest i håret i nakken. De er vanskelige å jage vekk og drepe. Fluene kryper også inn under klærne og kan bli funnet på innsiden av jakken. Fluene har en sugesnabel som kan trekkes inn i hodet. De suger blod og kan gi stygge stikkmerker hos enkelte mennesker. Den største plagen har vært at fluene i meget stort antall har angrepet folk i ansiktet og nakken. Flere jegere har sagt at de ikke vil fortsette å jakte i områder med mye hjortelusfluer.
Det er ikke kjent at hjortelusflua kan overføre sykdomsfrem-kallende virus og bakterier, og det er heller ikke funnet tegn til at dette er sannsynlig. Derfor er det ingen grunn til å frykte smitte fra hjortelusfluer på skogsturen eller jakten.
Det er sannsynlig at hjortelusflua har en videre utbredelse enn det som er registrert og at registreringene er fra steder hvor flua har oppnådd så stor bestand at den er lett å oppdage.
Det vil være meget interessant å få beskrevet hjortelusfluas nåværende utbredelse bedre og følge den videre spredningen år for år. Det er like viktig å få rapport om at lusflua ikke er funnet som at den er funnet."
M.v.h.
Egan