Tråd vurdering:
  • 0 stemme(r) - 0 gennemsnitligt
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Elgjægere skal gå
#1
Vil ikke ha motorisert friluftsliv
- De som skal drive med utmarksnæring, må til en viss grad få kjøre. Det er jeg slett ikke imot. Men motorisert friluftsliv skal vi ikke ha, uttaler reindriftsrepresentan Anders S. Buljo i utmarksutvalget i Kautokeino kommune til Altaposten.
Ifølge Altaposten er Anders S. Buljo lei av å være Finnmarks mest nedstemte mann.

- Jeg prøver å følge motorferdselloven, men sitter i mindretall. Sakene blir derfor hele tiden vedtatt mot min stemme. Jeg mener at Kautokeino ikke følger loven, uttaler Buljo til avisen.

NEI TIL MOTORISERT FRILUFTSLIV: - For å få kjøre firehjuling hvor de vil, prøver enkelte å skremme sentrale myndigheter med det samiske. Det er beklagelig, for det er misbruk av status, sier Anders S. Buljo (på talerstolen), reineier og systematisk nedstemt medlem i utmarksutvalget i Kautokeino. Mye av kritikken går mot utmarksutvalgets leder, Isak Mathis O. Hætta, som her lytter til Buljo i 2003. (Arkivfoto)
– Kautokeino gjør ulovligheter. Dette handler ikke om næring i utmark, men motorisert friluftsliv. Enkelte misbruker vår status, og bruker det samiske for å skremme sentrale myndigheter til taushet, mener Buljo.

Som reindriftas representant i det tre mann store utmarksutvalget i Kautokeino, havner Anders S. Buljo systematisk i mindretall. Han føler seg maktesløs i kampen mot ulovlighetene. Men nå er han lei av å være Finnmarks mest nedstemte mann.

– Følger ikke loven

– Jeg prøver å følge motorferdselloven, men sitter i mindretall. Sakene blir derfor hele tiden vedtatt mot min stemme. Jeg mener at Kautokeino ikke følger loven, for eksempel når de i år innvilger akkurat samme søknad som i fjor ble påklagd til Fylkesmannen, hvor klagen fikk medhold. Denne praksisen må nå rettes opp, forlanger Buljo.

Sitt politiske mandat har Buljo fra Flyttsamelista, men bak seg har han også den generelle antipatien mot Kautokeinos trenering av lovverket, så vel som de som virkelig har sitt utkomme av naturen.

Motkrefter i Kautokeino

– Jeg vil ha fokus på dette, og opplever massiv støtte, også fra folk som ikke er i reindrifta. At jeg er upopulær i enkelte kretser, og mottar trusler, blir jeg ikke lenger skremt av, sier han.

Buljo understreker at Kautokeino slett ikke er så ensartet pro motorferdsel som man får inntrykk av, og mener de styrende politiske kreftene ser på dispensasjoner som rene formaliteter.

– Vi har over et dusin åpne barmarksløyer i Kautokeino. I tillegg kommer alle riksveiene, mot Alta, finskegrensen og Karasjok. Dernest har vi veiene til Biddjovagge og Âvzi, pluss gammelveien fra Mieron og helt til Gargia. Tilgangen til naturen er bra, bare vi gidder å gå. Skolebarn har plikt til å gå tre kilometer før de får innvilget gratis skoleskyss. En voksen person bør kunne gå minst det dobbelte. Og hvis vi samtidig lager et kart over de åpne løypene og veiene, blir det ikke mye relevant areal som står udekket. Men oftest er det ikke snakk om næring, men rett og slett motorisert friluftsliv. Noen prøver å romantisere dette for myndighetene, men høsting av utmark er heller ikke et særsamisk fenomen, som enkelte vil ha det til, det gjøres jo over hele verden, fastholder Buljo.

Sendes rundt bordet

Når det gjelder møtene i utmarksutvalget, har Buljo bedt om at disse protokollføres for framtiden.

– På møtene sitter vi rundt et bord, med en bunke søknader på midten. Så sendes disse rundt bordet, og sekretæren skriver vedtaket på dem. Jeg har derfor kun mine egne notater å forholde meg til. Fylkesmannen har påpekt at det ikke er i henhold til forvaltningsloven at det ikke er protokoll, så nå må det på plass, sier han.

Buljo, som er reindriftsutøver, vet ikke med sikkerhet om utvalget bevisst venter med kontroversielle søknader til han er på fjellet, men har sine mistanker. Problemet er at utvalget ikke innkaller skriftlig, bare ved å ringe. Og ofte er Buljo utenfor dekning.

– For eksempel var dispensasjonene til elgjegerforeningen, som det ble så mye skriverier om, oppe da jeg ikke hadde anledning til å møte, forteller han.

Men hadde han vært på det aktuelle møtet, er det liten tvil om hva han hadde stemt.

– De fleste elgjegerne er nok seriøse. Men når det sies at ingen kjører under jakta, protesterer jeg. I tillegg til egne observasjoner, har jeg hørt elgjegere prate om at hvis man ikke får kjøre fritt med firehjuling i terrenget, ja, da blir det lite jakting, forteller Buljo.


Også reindrifta

Og den negative utviklingen i terrenget er høyst synlig, kan han opplyse.

– Det har blitt mye mer kjørespor, med firehjulinger langt inne i vinterbeiteområdene våre. Vi er redd for beitegrunnlaget, sier han.

Vinterbeitene i Finnmark ligger hovedsaklig på østsiden av Kautokeinoelva, altså grovt sagt halve vidda. Og selv om Buljo taler reindriftas sak, går han inn for begrensende tiltak også for denne næringa.

– I vår var miljøvernminister Hareide på besøk hos oss, og i et lukket møte gikk jeg hardt ut og fikk god støtte for mine synspunkter. Jeg foreslo å begrense barmarkskjøringen i vinterbeiteområdene, også for reindrifta. Vi kan heller gå, eller ta fly. Han ga positiv tilbakemelding, og var visst overrasket over at det fantes folk med slike meninger i Kautokeino.

– De som skal drive med utmarksnæring, må til en viss grad få kjøre. Det er jeg slett ikke imot. Men motorisert friluftsliv skal vi ikke ha, avslutter Anders S. Buljo.

Mvh
Kim

Jeg er ikke fejlfri,men det er så tæt på at det skræmmer mig.
Svar


Forum spring:


Brugere der kigge i denne tråd: 1 gæst(er)