24-02-2006, 10:16 AM
Om en uke må Stig Engdahl i fengsel
Onsdag 1. mars må den svenske ulveskytteren dra fra gården Uddalen. Etter avslag om benådning må han sone fengselsdommen i den åpne anstalten Östragård i Vänersborg. - Vi får se hva som skjer. Jeg er klar til ta straffen, selv om jeg er feilaktig dømt, sier Stig Engdahl.
Stig Engdahl ble ikke benådet. Han er oppgitt over den svenske regjeringen. Onsdag 1. mars må han ta farvel med kona Anne-Christine og hunden Tassan for å sone dommen på seks måneders fengsel i Vänersborg.
- Her på Uddalen skjøt jeg ulven i nødverge. Jeg ville beskytte mine husdyr, sier Stig Engdahl og retter armene mot kjøkkenvinduet og stedet han skjøt «Gulliver» i 2003.
Anne-Christine og Stig Engdahl har alltid ønsket fred og ro på gården i Rölanda sydvest for Ed. - Det er den svenske ulvepolitikken som har ødelagt for oss småbønder, sier de.
Både han og kona Anne-Christine er bitre på rettsapparatet og ikke minst den svenske regjeringen. Avslaget på søknaden om benådning var ikke helt uventet, men måten det hele har blitt behandlet skuffer ekteparet.
- Jeg fikk beskjed ved 14.30-tiden forrige torsdag av Radio Väst. Fortsatt har vi ikke fått verken telefon eller brev fra justisminister Thomas Bodström og hans stab. Sånn har det vært hele tiden. Vi har fått beskjeder gjennom media. Uforskammet, sier Stig og Anne-Christine Engdahl.
Oppgitthet
Stig Engdahl har i mange år vært en aktiv debattant som har krevd «skyddsjakt» på ulv i Sverige. Hele tiden har følt seg tidd i hjel og trampet på av statlige myndigheter.
Særlig etter 12. mai i 2003, da han skjøt ulven «Gulliver» ved sin gård Uddalen i Rölanda. Han øynet et håp etter frikjennelsen i Vänersborg tingsrätt, men etter anker ble han dømt av Hovrätten i Västra Götaland og i Högsta Domstolen til seks måneders fengsel. Nå har han også fått avslag på søknaden om benådning.
- Jeg føler meg oppgitt og krenket. Myndighetene har fått alle muligheter til å endre på en feilaktig dom, sier Stig Engdahl og titter ut av kjøkkenvinduet mot stedet han skjøt ulven for snart tre år siden.
- Jeg anser å ha rett til å forsvare mine dyr. Jeg hater ikke ulv, men ulv er et problem for oss på landsbygda, sier 62-åringen som hele tiden har ment at han handlet i nødverge.
Fotlenke
Den største krenkelsen følte han, da han fikk et brev 9. september i fjor.
- Jeg fikk tilbud om å søke om sone her hjemme på Uddalen med såkalt «utsluss med fotboja». Det vil si husarrest med elektronisk overvåkning, opplyser Engdahl.
Han så for seg å bli utstyrt med et bånd og peilet akkurat som ulven «Gulliver».
- Ordningen skulle koste 50 kroner døgnet. Det vil si ni tusen kroner. Jeg følte at jeg skulle bukke og takke for tilbudet, mens myndighetene på denne måten kunne frasi seg ansvaret for dommen. Det verste var at tilbudet kom før Högsta Domstolen hadde behandlet ankesaken, sier Stig Engdahl.
Ingen martyr
Fredag skal det holdes manifestasjonen «Vargfacklan» på Ed, hvor mottoet blant annet er «Ulv på landsbygdas vilkår». Dessuten blir det markert støtte for Stig Engdahl.
- Jeg skal ikke til Ed. Anne-Christine og jeg føler ikke for noen stor oppmerksomhet nå. Vi har nok med all ståheien rundt soningen. Det blir noen som reiser med til Vänersborg 1. mars, sier Engdahl.
Både han og kona er takknemlige for all støtte. Blant annet ble det gjennom Göteborg-avisa GT samlet inn 41.000 underskrifter for å støtte søknaden om benådning for Engdahl.
- Føler du deg som en martyr i ulvestriden?
- Det kan oppfattes slik, men jeg vil ikke være noen martyr. Jeg vil ha vettuge vedtak, og det er at politikerne gir oss på landsbygda medbestemmelse i forvaltningen av ulv, svarer Stig Engdahl.
Tier ikke
62-åringen er litt oppgitt med tanke på framtida, men tier ikke av den grunn.
- Anne-Christine og jeg kunne levd som sauebønder i de årene vi har igjen. I stedet har ulvepolitikken i Sverige ført til at vi har sluttet med sauer, sier Stig Engdahl.
- Ja, statspolitikerne har ikke gjort noe for oss i ulvespørsmålet. Mange har glemt hva de sa etter valget. De må lære seg å høre på folket. Politikerne sitter på sin post takket være velgerne, tillegger Anne-Christine Engdahl.
Ekteparet fnyser når de hører om ulveprosjekter og navnene til forskerne Olof Liberg og Petter Wabakken.
- De har kun skaffet seg arbeid for sin egen del. Hva er så interessant med at ulven spiser elg på mandag og hare på onsdag, spør Stig Engdahl.
Kona Anne-Christine gir svaret.
- Ingenting. Det er vi som bor på landsbygda som har kunnskap om rovdyr. Vi må leve med frykten for våre husdyr og at vi ikke tør å gå ut alene. Hvis en person har gnagsår, så spør man ikke andre hvor vondt det er, sier hun.
Eget ulveområde
Stig Engdahl forstår seg heller ikke på ulvevennene.
- De vil avle fram en ulvestamme, slik at jegerne etter hvert kan skyte dem og skaffe pels til kjerringene sine, sier han.
- De har null i boksen, tillegger Anne-Christine Engdahl og peker på hodet.
Ekteparet ønsker at ulvepolitikken ble snudd på hodet, slik at husdyr slipper å bli stengt inne bak høye gjerder.
- Steng heller et par ulveflokker i et kjempestort ulveområde, hvor de kan jakte på elg og rådyr. Så får det være frivillig om folk vil bo der, sier de.
Stig Engdahl viser til hvordan det var før tiden, da ulv ble skutt når de kom i nærheten av mennesker og dyr.
- Noen hevder at ulver ikke kan være så farlige, ettersom små barn passet husdyra. Det er ikke noe annerledes enn i dag, hvor småunger slippes ut i livsfarlig trafikk, sier Stig Engdahl som står fast ved nødverge og lokal forvaltning i rovdyrpolitikken.
JAN ERIK SØRLIE/Halden arbeiderblad
Mvh
Kim
Jeg er ikke fejlfri,men det er så tæt på at det skræmmer mig.
Onsdag 1. mars må den svenske ulveskytteren dra fra gården Uddalen. Etter avslag om benådning må han sone fengselsdommen i den åpne anstalten Östragård i Vänersborg. - Vi får se hva som skjer. Jeg er klar til ta straffen, selv om jeg er feilaktig dømt, sier Stig Engdahl.
Stig Engdahl ble ikke benådet. Han er oppgitt over den svenske regjeringen. Onsdag 1. mars må han ta farvel med kona Anne-Christine og hunden Tassan for å sone dommen på seks måneders fengsel i Vänersborg.
- Her på Uddalen skjøt jeg ulven i nødverge. Jeg ville beskytte mine husdyr, sier Stig Engdahl og retter armene mot kjøkkenvinduet og stedet han skjøt «Gulliver» i 2003.
Anne-Christine og Stig Engdahl har alltid ønsket fred og ro på gården i Rölanda sydvest for Ed. - Det er den svenske ulvepolitikken som har ødelagt for oss småbønder, sier de.
Både han og kona Anne-Christine er bitre på rettsapparatet og ikke minst den svenske regjeringen. Avslaget på søknaden om benådning var ikke helt uventet, men måten det hele har blitt behandlet skuffer ekteparet.
- Jeg fikk beskjed ved 14.30-tiden forrige torsdag av Radio Väst. Fortsatt har vi ikke fått verken telefon eller brev fra justisminister Thomas Bodström og hans stab. Sånn har det vært hele tiden. Vi har fått beskjeder gjennom media. Uforskammet, sier Stig og Anne-Christine Engdahl.
Oppgitthet
Stig Engdahl har i mange år vært en aktiv debattant som har krevd «skyddsjakt» på ulv i Sverige. Hele tiden har følt seg tidd i hjel og trampet på av statlige myndigheter.
Særlig etter 12. mai i 2003, da han skjøt ulven «Gulliver» ved sin gård Uddalen i Rölanda. Han øynet et håp etter frikjennelsen i Vänersborg tingsrätt, men etter anker ble han dømt av Hovrätten i Västra Götaland og i Högsta Domstolen til seks måneders fengsel. Nå har han også fått avslag på søknaden om benådning.
- Jeg føler meg oppgitt og krenket. Myndighetene har fått alle muligheter til å endre på en feilaktig dom, sier Stig Engdahl og titter ut av kjøkkenvinduet mot stedet han skjøt ulven for snart tre år siden.
- Jeg anser å ha rett til å forsvare mine dyr. Jeg hater ikke ulv, men ulv er et problem for oss på landsbygda, sier 62-åringen som hele tiden har ment at han handlet i nødverge.
Fotlenke
Den største krenkelsen følte han, da han fikk et brev 9. september i fjor.
- Jeg fikk tilbud om å søke om sone her hjemme på Uddalen med såkalt «utsluss med fotboja». Det vil si husarrest med elektronisk overvåkning, opplyser Engdahl.
Han så for seg å bli utstyrt med et bånd og peilet akkurat som ulven «Gulliver».
- Ordningen skulle koste 50 kroner døgnet. Det vil si ni tusen kroner. Jeg følte at jeg skulle bukke og takke for tilbudet, mens myndighetene på denne måten kunne frasi seg ansvaret for dommen. Det verste var at tilbudet kom før Högsta Domstolen hadde behandlet ankesaken, sier Stig Engdahl.
Ingen martyr
Fredag skal det holdes manifestasjonen «Vargfacklan» på Ed, hvor mottoet blant annet er «Ulv på landsbygdas vilkår». Dessuten blir det markert støtte for Stig Engdahl.
- Jeg skal ikke til Ed. Anne-Christine og jeg føler ikke for noen stor oppmerksomhet nå. Vi har nok med all ståheien rundt soningen. Det blir noen som reiser med til Vänersborg 1. mars, sier Engdahl.
Både han og kona er takknemlige for all støtte. Blant annet ble det gjennom Göteborg-avisa GT samlet inn 41.000 underskrifter for å støtte søknaden om benådning for Engdahl.
- Føler du deg som en martyr i ulvestriden?
- Det kan oppfattes slik, men jeg vil ikke være noen martyr. Jeg vil ha vettuge vedtak, og det er at politikerne gir oss på landsbygda medbestemmelse i forvaltningen av ulv, svarer Stig Engdahl.
Tier ikke
62-åringen er litt oppgitt med tanke på framtida, men tier ikke av den grunn.
- Anne-Christine og jeg kunne levd som sauebønder i de årene vi har igjen. I stedet har ulvepolitikken i Sverige ført til at vi har sluttet med sauer, sier Stig Engdahl.
- Ja, statspolitikerne har ikke gjort noe for oss i ulvespørsmålet. Mange har glemt hva de sa etter valget. De må lære seg å høre på folket. Politikerne sitter på sin post takket være velgerne, tillegger Anne-Christine Engdahl.
Ekteparet fnyser når de hører om ulveprosjekter og navnene til forskerne Olof Liberg og Petter Wabakken.
- De har kun skaffet seg arbeid for sin egen del. Hva er så interessant med at ulven spiser elg på mandag og hare på onsdag, spør Stig Engdahl.
Kona Anne-Christine gir svaret.
- Ingenting. Det er vi som bor på landsbygda som har kunnskap om rovdyr. Vi må leve med frykten for våre husdyr og at vi ikke tør å gå ut alene. Hvis en person har gnagsår, så spør man ikke andre hvor vondt det er, sier hun.
Eget ulveområde
Stig Engdahl forstår seg heller ikke på ulvevennene.
- De vil avle fram en ulvestamme, slik at jegerne etter hvert kan skyte dem og skaffe pels til kjerringene sine, sier han.
- De har null i boksen, tillegger Anne-Christine Engdahl og peker på hodet.
Ekteparet ønsker at ulvepolitikken ble snudd på hodet, slik at husdyr slipper å bli stengt inne bak høye gjerder.
- Steng heller et par ulveflokker i et kjempestort ulveområde, hvor de kan jakte på elg og rådyr. Så får det være frivillig om folk vil bo der, sier de.
Stig Engdahl viser til hvordan det var før tiden, da ulv ble skutt når de kom i nærheten av mennesker og dyr.
- Noen hevder at ulver ikke kan være så farlige, ettersom små barn passet husdyra. Det er ikke noe annerledes enn i dag, hvor småunger slippes ut i livsfarlig trafikk, sier Stig Engdahl som står fast ved nødverge og lokal forvaltning i rovdyrpolitikken.
JAN ERIK SØRLIE/Halden arbeiderblad
Mvh
Kim
Jeg er ikke fejlfri,men det er så tæt på at det skræmmer mig.