27-02-2006, 09:56 AM
For mye elg, forsker slår alarm
I deler av Norge er det alt for mye elg i forhold til matfatet. - Hvis jeg var viltforvalter, ville jeg halvert elgstammen i enkelte områder, sier seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), Erling J. Solberg (bildet), til Aftenposten.
I en fersk forskningsrapport (ennå ikke utlagt på NINAs nettsider) konkluderer Solberg og hans medforfattere med at elgens matfat er alt for lite i forhold til antall elg. At elgbeitet er nedslitt og dårlig, og at elgen må ta til takke med dårligere kost. Resultatet er at elgkua blir kjønnsmoden sent i livet, og får færre kalver. I tillegg er kalvene små og blir mindre som voksne. Alt dette ifølge Aftenposten.
Forskerne slår fast at den negative utviklingen har skutt fart med en økning på 30 000 dyr i løpet av de siste ti årene, fra 120 000 til 150 000. I rapporten slås det fast at elgtettheten er dobbelt så stor i Norge som i Finland, men at antall fødsler per ku ligger langt høyere i Finland.
Solberg antyder overfor Aftenposten "at det ofte er næringsinteresser og jegernes jaktlyst som blir avgjørende for elgforvaltningen". Aftenposten har også intervjuet biolog Reidar Andersen ved NTNU i Trondheim, og sistnevnte undres om "elgjakten skal utvikle seg til jakt i et eneste stort fjøs utendørs".
- Hvis vi må fôre elgen for å kunne skyte 40 000 elg om høsten, har vi et problem. Dette minner om hjortejakt i Tyskland. Der fetes hjorten opp innenfor en innhegning om vinteren. Så åpnes portene før jakten starter om høsten, sier Andersen til Aftenposten.
![[Image: 375933.jpg]](http://www.jeger.no/km_bilde/3/375933.jpg)
Flere steder i Norge er det bevist at fôring er gunstig for å holde elgen unna veg og jernbane. Forskerne påpeker i tillegg at det foregår bevisst fôring mange steder for å opprettholde elgtettheten. Foto: Arne Nyaas
Arne Nyaas
Mvh
Kim
Jeg er ikke fejlfri,men det er så tæt på at det skræmmer mig.
I deler av Norge er det alt for mye elg i forhold til matfatet. - Hvis jeg var viltforvalter, ville jeg halvert elgstammen i enkelte områder, sier seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), Erling J. Solberg (bildet), til Aftenposten.
I en fersk forskningsrapport (ennå ikke utlagt på NINAs nettsider) konkluderer Solberg og hans medforfattere med at elgens matfat er alt for lite i forhold til antall elg. At elgbeitet er nedslitt og dårlig, og at elgen må ta til takke med dårligere kost. Resultatet er at elgkua blir kjønnsmoden sent i livet, og får færre kalver. I tillegg er kalvene små og blir mindre som voksne. Alt dette ifølge Aftenposten.
Forskerne slår fast at den negative utviklingen har skutt fart med en økning på 30 000 dyr i løpet av de siste ti årene, fra 120 000 til 150 000. I rapporten slås det fast at elgtettheten er dobbelt så stor i Norge som i Finland, men at antall fødsler per ku ligger langt høyere i Finland.
Solberg antyder overfor Aftenposten "at det ofte er næringsinteresser og jegernes jaktlyst som blir avgjørende for elgforvaltningen". Aftenposten har også intervjuet biolog Reidar Andersen ved NTNU i Trondheim, og sistnevnte undres om "elgjakten skal utvikle seg til jakt i et eneste stort fjøs utendørs".
- Hvis vi må fôre elgen for å kunne skyte 40 000 elg om høsten, har vi et problem. Dette minner om hjortejakt i Tyskland. Der fetes hjorten opp innenfor en innhegning om vinteren. Så åpnes portene før jakten starter om høsten, sier Andersen til Aftenposten.
Flere steder i Norge er det bevist at fôring er gunstig for å holde elgen unna veg og jernbane. Forskerne påpeker i tillegg at det foregår bevisst fôring mange steder for å opprettholde elgtettheten. Foto: Arne Nyaas
Arne Nyaas
Mvh
Kim
Jeg er ikke fejlfri,men det er så tæt på at det skræmmer mig.